Breakdown of Etter å ha snakket med vennen sin, kjente hun at selvfølelsen ble litt sterkere og usikkerheten litt svakere.
Questions & Answers about Etter å ha snakket med vennen sin, kjente hun at selvfølelsen ble litt sterkere og usikkerheten litt svakere.
Etter å ha snakket literally means “after having spoken” and refers to a completed action that happened before something else.
- å snakke = to speak (infinitive, ongoing or general)
- å ha snakket = to have spoken (perfect infinitive, completed before another event)
In this sentence, the talking with her friend is finished before she feels the change in her self‑esteem and uncertainty. That’s why Norwegian uses å ha + past participle (å ha snakket) after etter, to show it’s something that has already been done.
You could also say Etter at hun hadde snakket med vennen sin, … with a full clause; Etter å ha snakket … is the more compact infinitive version of the same idea.
This is the normal verb-second (V2) word order in Norwegian main clauses.
The sentence order is:
Etter å ha snakket med vennen sin, kjente hun at …
- Etter å ha snakket med vennen sin = an initial adverbial / preposed clause (a kind of “fronted element”).
- In Norwegian, when something other than the subject comes first, the finite verb must come second.
- So the finite verb kjente comes before the subject hun: kjente hun, not hun kjente.
If you start directly with the subject, then you’d say:
- Hun kjente at selvfølelsen ble litt sterkere …
But once you move Etter å ha snakket med vennen sin to the front, you must invert subject and verb: kjente hun.