Learn Hardcore Norwegian: Hvis vi ikke følger budsjettet og fyller handlekurven med dyr mat, får vi raskt underskudd på konto, selv med lønnsøkning. - If we don't follow the budget and fill the shopping basket with expensive food, we quickly get a deficit in the account, even with a raise.

The whole hvis‑clause («Hvis vi ikke følger budsjettet og fyller handlekurven med dyr mat») counts as position 1.
That means in the main clause that follows, the verb must come next, before the subject:

Position 1: Hvis vi ikke følger … mat
Position 2: får
Position 3: vi
Rest: raskt underskudd på konto, selv med lønnsøkning

So «…, får vi raskt underskudd …» is correct V2 word order.
«…, vi får raskt underskudd …» would break the V2 rule and is ungrammatical in standard Norwegian.

Why is it «vi ikke følger» and not «vi følger ikke» inside the hvis‑clause?

In subordinate clauses (like those starting with hvis, at, fordi, som), the typical word order is:

conjunction – subject – sentence adverb (like ikke) – verb – rest

So you get:

Hvis (conjunction)
vi (subject)
ikke (sentence adverb)
følger (verb)
budsjettet … (rest)

Therefore «hvis vi ikke følger …» is the normal order.
«hvis vi følger ikke …» is wrong in standard Norwegian.

Why is «raskt» placed as «får vi raskt underskudd»? Could I say «får vi underskudd raskt» or «vi får raskt underskudd»?

In main clauses, the typical pattern is:

(something in front) – verb – subject – adverb – rest

Here, after the hvis‑clause, we have:

får (verb)
vi (subject)
raskt (adverb)
underskudd på konto … (rest)

So «får vi raskt underskudd» is the most natural neutral order.

Other options:

«vi får raskt underskudd» – also correct if you don’t put anything in front of the main clause.
Example as a standalone sentence: «Vi får raskt underskudd på konto.»
«får vi underskudd raskt» – grammatically possible, but sounds less natural and puts more focus on how the deficit comes (a bit marked).

Why is it «budsjettet» and not just «budsjett»?

«Et budsjett» is a neuter noun:

indefinite: et budsjett – a budget
definite: budsjettet – the budget

Here, we are talking about a specific, known budget (for example, our budget), so Norwegian uses the definite form:

«følger budsjettet» = follow the budget (our planned budget)

If you said «følger budsjett», it would sound incomplete or wrong in this context. You almost always need either an article or a possessive:

følger et budsjett – follow a budget
følger budsjettet – follow the budget
følger vårt budsjett – follow our budget

Why do we say «handlekurven» and not just «handlekurv»?

«En handlekurv» (shopping basket / cart) is a common‑gender noun:

indefinite: en handlekurv – a (shopping) basket/cart
definite: handlekurven – the (shopping) basket/cart

The sentence talks about the specific cart we’re filling during this shopping trip, so Norwegian uses the definite form:

«fyller handlekurven med dyr mat» – fill the (our) shopping cart with expensive food.

Using the bare form «fylle handlekurv» is not idiomatic; you’d normally say:

fylle en handlekurv – fill a cart
fylle handlekurven – fill the cart

Why is it «dyr mat» and not «dyre mat»?

Norwegian adjectives change form depending on gender/number/definiteness.

The basic pattern is:

Singular, indefinite (en/ei/et): dyr
Plural, indefinite: dyre
Definite (singular or plural): dyre

«Mat» (food) here is treated as an uncountable mass noun, and we talk about it in an indefinite, general sense. With an indefinite mass noun, you use the base form of the adjective:

dyr mat – expensive food (in general)
god mat – good food
sunn mat – healthy food

You would use «dyre» with countable plurals or definite forms:

dyre matvarer – expensive food items
den dyre maten – the expensive food

Why do we say «underskudd på konto» and not «underskudd i konto» or «underskudd på kontoen»?

Several things are going on here:

The preposition «på»
For bank accounts, Norwegian often uses «på»:
- penger på konto – money in (a/the) account
- sette penger inn på konto – put money into an account
So «underskudd på konto» literally means deficit on account, but idiomatically: a negative balance in the account.
No article: «på konto»
The phrase «på konto» is a kind of fixed expression. The article is dropped because we refer to having money (or not) in the bank, in our account in general, not to one specific named account:
- ha penger på konto – have money in the bank / in one’s account
- ha underskudd på konto – have a deficit in one’s account
You can say «på kontoen» if you mean a very specific, identified account:
- underskudd på kontoen vår i DNB – a deficit on our account in DNB
But the more general statement in your sentence sounds most natural as «på konto».

Why is it «får vi raskt underskudd» and not «har vi raskt underskudd» or «går vi i underskudd»?

All three are possible in Norwegian, but they have slightly different nuances:

få underskudd – to get a deficit / to end up in deficit
Focus on the transition: we move from not having a deficit to having one.
ha underskudd – to have a deficit
Focus on the state: we are already in deficit.
gå i underskudd – to go into deficit
Very similar to «få underskudd», but a bit more idiomatic/figurative: you enter a state of deficit.

In this sentence:

«…, får vi raskt underskudd på konto …»

the author is emphasizing that as a result of our behavior, we will quickly end up in deficit.
Using «får» works well with «raskt» to show how fast this negative change happens.

What exactly does «selv» mean in «selv med lønnsøkning»? Is it the same «selv» as in reflexive sentences?

Here, «selv» means «even» (in the sense of even with / in spite of), not the reflexive «self».

«selv med lønnsøkning» = even with a pay raise / despite a pay raise

This «selv» is used for emphasis in concessive expressions:

selv med mye penger – even with a lot of money
selv uten jobb – even without a job

The reflexive «selv» (self) appears in combinations like:

jeg selv – I myself
hun gjorde det selv – she did it herself

Same word, but two different uses. In your sentence it is clearly the “even” meaning.

Why is there no article in «med lønnsøkning»? Could I say «med en lønnsøkning»?

Both are possible, but the nuance is slightly different.

«med lønnsøkning» – with a pay raise / with higher pay in general
This feels more general, almost like a generic concept: even when your salary goes up.
«med en lønnsøkning» – with a (specific) pay raise
This can sound a bit more concrete, as if referring to a particular raise you got.

Norwegian often drops the indefinite article in prepositional phrases when talking in a general way:

med bil – by car
med jobb – with a job
med lønnsøkning – with a pay rise

So «selv med lønnsøkning» is very idiomatic and natural here.

In «følger budsjettet og fyller handlekurven», why don’t we repeat «vi» before the second verb?

Norwegian works like English here: when two verbs share the same subject and are linked by «og» (and), you usually don’t repeat the subject:

Vi spiser og drikker. – We eat and drink.
Jeg vasker huset og rydder hagen. – I clean the house and tidy the garden.

So:

vi ikke følger budsjettet og fyller handlekurven
= we don’t follow the budget and (we) fill the shopping cart

Repeating the subject («… og vi fyller handlekurven») is grammatically possible, but it would often sound more heavy or contrasty, as if you wanted to stress the second action.

Could I say «dyre matvarer» instead of «dyr mat»? Is there a difference?

Yes, you could say «dyre matvarer», but it’s not exactly the same:

dyr mat – expensive food in general, as a mass / overall category
dyre matvarer – expensive food items, more like individual products, countable things you buy

Your sentence focuses on the overall spending on food, so «dyr mat» is simpler and more general.
«Dyre matvarer» would call more attention to specific pricey products you put in the cart.