Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn hvis jeg tar en lett joggetur for kondisjonen.

Breakdown of Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn hvis jeg tar en lett joggetur for kondisjonen.

jeg
I
en
a
hvis
if
for
for
etter
after
to get
bedre
better
ta
to take
lett
light
forkjølelsen
the cold
søvnen
the sleep
joggeturen
the jog
kondisjonen
the fitness
Elon.io is an online learning platform
We have an entire course teaching Norwegian grammar and vocabulary.

Start learning Norwegian now

Questions & Answers about Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn hvis jeg tar en lett joggetur for kondisjonen.

Why is the word order "får jeg" and not "jeg får"?

In main clauses, Norwegian usually has the verb in the second position (this is called V2 word order).

The sentence starts with an adverbial phrase:

  • Etter en forkjølelseAfter a cold

Because that whole phrase is in the first position, the verb has to come next:

  • får (verb)
  • jeg (subject)

So:

  • Etter en forkjølelse jeg får bedre søvn ... (wrong)
  • Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn ... (correct)

If you start with the subject instead, then you would say:

  • Jeg får bedre søvn etter en forkjølelse ...
Why is it "etter en forkjølelse" and not "etter forkjølelse"?

Many Norwegian countable nouns that refer to a single event or instance use an indefinite article where English might omit it.

You’re talking about one episode of being sick with a cold, so Norwegian uses:

  • en forkjølelsea cold

Saying etter forkjølelse without the article sounds off and too abstract, more like after coldness in general, which is not how you would normally express after a cold as in an illness.

What exactly does "forkjølelse" mean, and is it always "en forkjølelse"?

Forkjølelse is the usual word for a (common) cold, the minor viral infection with runny nose, sore throat, etc.

  • It is a feminine noun by origin, but in Bokmål it’s usually treated as masculine:
    • en forkjølelse – forkjølelsen – forkjølelser – forkjølelsene
  • You will also see it declined as feminine in some styles:
    • ei forkjølelse – forkjølelsa (less common in standard Bokmål, more in dialects/Nynorsk-like styles)

In this sentence, en forkjølelse is the normal, neutral Bokmål choice.

Why is it "får bedre søvn" instead of something like "sover bedre"?

Both are possible, but they have slightly different flavours:

  • får bedre søvn
    Literally: get better sleep.
    Focuses on the quality of the sleep as a kind of “result” or “benefit” you obtain.

  • sover bedre
    Literally: sleep better.
    Focuses more on the action of sleeping itself being improved.

Your sentence with sover bedre would be:

  • Etter en forkjølelse sover jeg bedre hvis jeg tar en lett joggetur for kondisjonen.

This is completely natural and might actually be a bit more idiomatic in everyday speech. Får bedre søvn is also correct, just slightly more “nouny” / result-focused.

Is "bedre søvn" (better sleep) different from "god søvn" (good sleep)?

Yes, there is a nuance:

  • bedre søvnbetter sleep
    Comparative; implies improvement compared to before.
    You sleep better than you otherwise would.

  • god søvngood sleep
    Describes quality in general; doesn’t explicitly compare to anything.

In your sentence, bedre søvn fits nicely because the jog improves your sleep relative to not jogging.

Could you also say "etter at jeg har vært forkjølet" instead of "etter en forkjølelse"?

Yes, that is grammatically correct and common, but it slightly changes the style:

  • Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn ...
    More compact; treats forkjølelse as a thing/event: After a cold, I get better sleep...

  • Etter at jeg har vært forkjølet får jeg bedre søvn ...
    Literally: After I have been having a cold, I get better sleep...
    Focuses more on your state (being ill) instead of the illness as a “countable event”.

Both are natural. The original is just shorter and typical in spoken language.

Why is it "hvis jeg tar" and not "hvis tar jeg"?

In subordinate clauses (introduced by words like hvis, når, fordi, at, som), Norwegian does not use V2 word order. Instead, the normal order is:

  • subjunction – subject – verb – rest

So we get:

  • hvis (subjunction)
  • jeg (subject)
  • tar (verb)
  • en lett joggetur (rest)

That’s why:

  • hvis jeg tar en lett joggetur (correct)
  • hvis tar jeg en lett joggetur (ungrammatical)
Why is the verb "tar" (take) used with "en lett joggetur" instead of something like "gjør" (do) or "går" (go)?

Norwegian often uses ta (take) with words for trips, walks, runs, naps, showers, etc.:

  • ta en tur – take a trip / go for a walk
  • ta en dusj – take a shower
  • ta en pause – take a break
  • ta en joggetur – go for a run/jog

So ta en lett joggetur is a very natural, idiomatic way to say “go for a light jog”.

You cannot use gjøre in this expression:

  • gjøre en joggetur (wrong)

You might hear gå en tur (go for a walk) or løpe en tur (go for a run), but with joggetur, ta is the standard verb:

  • ta en joggetur
  • Also possible but less standard: løpe en lett tur (run a light run)
What does "en lett joggetur" imply? Is lett about speed, effort, or something else?

Lett here means easy / light / not too strenuous.

En lett joggetur suggests:

  • short or moderate distance,
  • comfortable pace,
  • not very demanding physically.

So it’s more like a gentle jog rather than a hard workout.

What does "for kondisjonen" mean exactly?

Kondisjon in Norwegian refers to physical fitness, especially cardiovascular endurance (your ability to handle physical effort over time).

  • for kondisjonen literally: for (the) fitness
    Idiomatically: for my fitness / for my stamina / as exercise.

You might translate the whole phrase as:

  • "... if I go for a light jog for my fitness."
  • or more naturally: "... if I go for a light jog to improve my fitness."

The definite form kondisjonen is used even though “my” is not written; Norwegian often leaves the possessive implicit when context makes it obvious.

Why is it "for kondisjonen" (definite) and not "for kondisjon" (indefinite)?

Using the definite form here points to your specific, personal fitness, which is what’s relevant.

  • for kondisjonenfor (my) fitness (the listener understands it’s yours)
  • for kondisjon without the article sounds more abstract, like for fitness (as a concept) and is unusual in this context.

Norwegian often uses definite singular for general “personal qualities” that belong to someone in context:

  • for helsa – for (my/your) health
  • for styrken – for (my/your) strength
  • for kondisjonen – for (my/your) fitness
Could you say "for å bedre kondisjonen" instead? What would be the difference?

Yes, that’s also correct:

  • ... hvis jeg tar en lett joggetur for å bedre kondisjonen.

Here:

  • for å
    • infinitive (bedre) expresses a purpose: in order to improve.
  • bedre is a verb: to improve.

Nuance:

  • for kondisjonen – more compact, sounds like as exercise / for my fitness.
  • for å bedre kondisjonen – makes it explicit that the goal is to improve your fitness.

Both are natural; the original is just shorter and more colloquial-sounding.

Why are all the verbs in the present tense (får, tar) even though this describes a general habit?

Norwegian uses the present tense for:

  • habits and general truths, just like English does.

So:

  • Etter en forkjølelse får jeg bedre søvn hvis jeg tar en lett joggetur ... = After a cold, I sleep better if I go for a light jog ... (whenever this situation happens)

This is the same use of present tense as in English “I sleep better when I exercise”, even though it’s about a general pattern, not one specific time.