Breakdown of Jeg må overføre pengene til deg i kveld, ellers rekker vi ikke fristen.
Questions & Answers about Jeg må overføre pengene til deg i kveld, ellers rekker vi ikke fristen.
After modal verbs like må, kan, vil, skal, bør, the next verb is usually a bare infinitive (infinitive without å).
So Jeg må overføre ... is normal.
You’d use å when the infinitive is not directly governed by a modal, e.g. Jeg prøver å overføre pengene.
Må covers must / have to / need to depending on context. It often expresses necessity (practical or external).
If you want something more like a plan/intention, skal can fit: Jeg skal overføre pengene i kveld (more “I will/I’m going to transfer…”).
If it’s more like advice, bør is closer to “should”.
Pengene = “the money” (specific money both speakers know about).
penger = “money” in a more general/unspecified sense.
In many real situations, a transfer refers to a specific amount already mentioned, so pengene is natural.
- overføre is specifically “transfer” (especially a bank transfer).
- sende is “send” (can be used for money, but sounds more general: sende penger).
- betale is “pay” (focuses on paying a bill/debt rather than the transfer method).
So overføre pengene strongly suggests a bank transfer.
After prepositions like til, Norwegian uses the object form of the pronoun:
- subject: du
- object: deg
So til deg = “to you”.
It’s flexible, but placement changes what feels most natural/emphasized. Common options:
- Jeg må overføre pengene til deg i kveld. (neutral)
- I kveld må jeg overføre pengene til deg. (emphasizes “tonight”)
Norwegian word order is guided by V2 rules, but adverbials like i kveld can move for emphasis.
ellers here means “otherwise / if not”. It introduces a consequence if the first clause doesn’t happen.
Alternatives:
- hvis ikke (“if not”): ..., hvis ikke rekker vi ikke fristen (often you’d restructure to avoid double ikke)
- ellers så is sometimes used in speech, but ellers alone is very common in writing.
Because you have two independent clauses:
1) Jeg må overføre ... i kveld
2) ellers rekker vi ikke fristen
A comma commonly separates them, especially when the second clause begins with a connector like ellers, for, men, etc.
This is the V2 rule (verb-second). When something other than the subject starts the clause (here: ellers), the finite verb comes next, and the subject follows:
- Vi rekker ikke fristen. (subject first)
- Ellers rekker vi ikke fristen. (adverb first → inversion)
rekke is about having enough time / “making it in time.”
So rekker vi ikke fristen = “we won’t make the deadline / we won’t meet the deadline in time.”
klare is more about ability/being able to manage generally, not specifically time.
ikke normally comes before what it negates, and in Norwegian it typically appears after the finite verb and before objects/complements:
rekker (verb) + vi (subject) + ikke (negation) + fristen (object).
Putting ikke after the object (rekker vi fristen ikke) is not normal.
fristen = “the deadline” (a specific known deadline).
en frist = “a deadline” (introducing it as new/unspecified information).
In context, there’s usually a particular deadline both speakers know about, so definite form fits.