Etter en lang familiefest føler jeg at jeg akkurat overlever, men bestemor klarer alltid å overraske meg igjen.

Elon.io is an online learning platform
We have an entire course teaching Norwegian grammar and vocabulary.

Start learning Norwegian now

Questions & Answers about Etter en lang familiefest føler jeg at jeg akkurat overlever, men bestemor klarer alltid å overraske meg igjen.

Why does the verb come before the subject in føler jeg instead of jeg føler?

Norwegian has a V2 word order rule in main clauses: the finite verb normally comes in second position in the sentence, no matter what is in first position.

Here, the first element is the time expression:

  • Etter en lang familiefest – first position (an adverbial phrase)
  • føler – second position (the finite verb)
  • jeg – then the subject

So:

  • Etter en lang familiefest føler jeg at jeg akkurat overlever...

If you start with the subject instead, you get the more neutral order:

  • Jeg føler at jeg akkurat overlever etter en lang familiefest...

Both are correct; the original just puts extra emphasis on after a long family party by moving it first, and then V2 forces føler to come right after it.

Why is it etter en lang familiefest and not etter en lang familie fest?

In Norwegian, it’s very common to make compound nouns by joining words together:

  • familie (family) + fest (party) → familiefest (family party/family gathering)

You normally write these as one word, not two. Writing familie fest would look incorrect and unnatural, like writing family party as familyparty vs family party in English, but with the opposite convention.

So:

  • Correct: en familiefest, etter en lang familiefest
  • Incorrect: en familie fest
Why is it en lang familiefest and not et langt familiefest?

Because familiefest is a masculine noun in Norwegian.

  • Masculine: en fest (a party) → en familiefest
  • The adjective for masculine singular indefinite is lang:
    • en lang dag (a long day)
    • en lang fest (a long party)
    • en lang familiefest (a long family party)

Et langt ... would be used with a neuter noun, for example:

  • et langt brev (a long letter)
  • et langt møte (a long meeting)

So familiefest takes en and lang, not et and langt.

Why does the sentence say føler jeg at jeg with two jeg’s in a row? Is that really necessary?

Yes, it’s natural and correct, because they belong to two different clauses:

  1. Main clause: (Etter en lang familiefest) føler jeg ...
  2. Subordinate clause: at jeg akkurat overlever

The structure in English is basically: I feel that I just survive.

  • The first jeg is the subject of føler (I feel).
  • The second jeg is the subject of overlever (I survive) inside the at-clause.

In Norwegian you normally keep the at and the subject in such clauses:

  • Jeg tror at jeg har rett. – I think that I am right.
  • Jeg føler at jeg akkurat overlever. – I feel that I just survive.

You cannot just drop the second jeg here; that would be ungrammatical in standard Norwegian.

Could you leave out at and say føler jeg jeg akkurat overlever?

In standard written Norwegian, you should keep the at:

  • Jeg føler at jeg akkurat overlever.

In informal spoken language, some people may drop at in fast speech, but in writing (and in careful speech) it is considered more correct and clearer to include it.

So for learners, you should treat at in sentences like this much like English that in “I feel that I...” and keep it in place.

What exactly does akkurat mean here, and why is it placed before overlever?

Akkurat literally means exactly or precisely, but in contexts like this it often has the sense of:

  • just / barely / only just

So jeg akkurat overlever is close to:

  • I just barely survive / I only just make it.

About the placement:

  • In Norwegian, adverbs like akkurat, bare, såvidt often come right before the verb (or before the verb phrase) they modify in main clauses:
    • Jeg bare tuller. – I’m just kidding.
    • Jeg såvidt overlever. – I barely survive.
    • Jeg akkurat overlever. – I just barely survive.

You could also say:

  • Jeg overlever akkurat.

That is also possible and natural; the nuance can shift slightly depending on rhythm and emphasis, but both orders are fine here.

Why is overlever used here? Does it literally mean “survive”?

Yes, overlever is the present tense of å overleve, which literally means “to survive”.

In this context, it’s used playfully or hyperbolically, similar to English:

  • After a long family gathering I feel like I just survive.
  • I only just make it through a long family party.

So jeg akkurat overlever isn’t usually about actual life-or-death danger; it’s more like “I’m completely drained; I just barely get through it.”

What does klarer mean in bestemor klarer alltid å overraske meg igjen?

Klarer is the present tense of å klare, which here means “to manage (to do something)” / “to succeed in doing something”.

So:

  • bestemor klarer alltid å overraske meg
    Grandma always manages to surprise me
    Grandma always succeeds in surprising me

Structure:

  • klarer (manages) + å
    • overraske (surprise) – this is how you form “manage to + verb” in Norwegian:
      • Han klarer å løse problemet. – He manages to solve the problem.
      • Vi klarer å komme i tide. – We manage to arrive on time.
      • Bestemor klarer å overraske meg. – Grandma manages to surprise me.
Why is there å before overraske?

Å is the infinitive marker in Norwegian, similar to to in English infinitives.

  • å overraske – to surprise
  • å spise – to eat
  • å sove – to sleep

After verbs like å klare, å prøve, å begynne, etc., you normally use å + infinitive:

  • Jeg prøver å sove. – I try to sleep.
  • Hun begynner å le. – She starts to laugh.
  • Bestemor klarer alltid å overraske meg. – Grandma always manages to surprise me.

You don’t use å after modal verbs like kan, , vil, etc.:

  • Hun kan overraske meg. – She can surprise me. (no å)
Why is alltid placed between klarer and å overraske?

Alltid means always, and typical adverb placement in Norwegian is:

  • Subject – finite verb – adverb – rest of the verb phrase

So:

  • Bestemor (subject)
  • klarer (finite verb)
  • alltid (adverb)
  • å overraske meg igjen (rest of the verb phrase)

Other examples:

  • Jeg spiser alltid frokost. – I always eat breakfast.
  • Vi skal aldri gjøre det igjen. – We will never do that again.
  • Hun pleier ofte å lese om kvelden. – She often tends to read in the evening.

So bestemor klarer alltid å overraske meg is the natural word order.

Why is it just bestemor and not min bestemor or bestemoren?

In Norwegian, family titles like mamma, pappa, bestemor, bestefar, etc. are often used without an article or possessive when you are talking about your own family member in a familiar way, almost like using a name:

  • Bestemor kommer i dag. – Grandma is coming today.
  • Pappa sover. – Dad is sleeping.
  • Mamma jobber. – Mom is working.

You can also say:

  • Bestemoren min or bestemor mimy grandmother / my grandma (more explicit)
  • Min bestemor – also possible, a bit more formal or emphatic.

But bare “bestemor” is very natural and common in everyday speech and writing when context makes it clear which grandmother you mean (usually your own).

Why is it meg and not jeg in overraske meg igjen?

Norwegian, like English, has different forms for subject and object pronouns.

  • Subject: jeg – I
  • Object: meg – me

In overraske meg, meg is the object of the verb overraske (surprise):

  • Bestemor (subject) klarer å overraske (verb) meg (object).

Compare:

  • Jeg overlever. – I survive. (jeg is subject)
  • De overrasker meg. – They surprise me. (meg is object)

So you must use meg after overraske, not jeg.

What does igjen add to the meaning in overraske meg igjen, and why is it at the end?

Igjen usually means again (and sometimes “back” in other contexts). Here it clearly means again:

  • å overraske meg igjen – to surprise me again

Placement:

  • It’s common to put igjen at the end of the clause:
    • Hun ringer meg igjen. – She calls me again.
    • Vi møtes igjen. – We meet again.
    • Bestemor klarer alltid å overraske meg igjen. – Grandma always manages to surprise me again.

You could also say å overraske meg på nytt, but igjen is shorter and more natural in everyday language.

Why is there a comma before men?

Men means but, and it connects two main clauses:

  1. Etter en lang familiefest føler jeg at jeg akkurat overlever
  2. bestemor klarer alltid å overraske meg igjen

In Norwegian, when men links two full sentences, you normally put a comma before men:

  • Jeg er trøtt, men jeg må jobbe. – I am tired, but I have to work.
  • Det er kaldt ute, men vi går en tur. – It’s cold outside, but we’re going for a walk.

So:

  • Etter en lang familiefest føler jeg at jeg akkurat overlever, men bestemor klarer alltid å overraske meg igjen. is standard punctuation.