The perfect infinitive (å ha gjort)

Detectives, witnesses and suspects constantly talk about things that happened before the moment they're speaking about. For an action that comes before the main verb, Norwegian uses the perfect infinitive: å ha + past participle (to have done / having done).

After adjectives and prepositions

StructureNorwegianEnglish
stolt av + perf. inf.stolt av å ha oppklartproud of having solved
anklaget for + perf. inf.anklaget for å ha bruttaccused of having broken
mistenkt for + perf. inf.mistenkt for å ha forfalsketsuspected of having forged
  • Form: å ha (to have) + the past participle of the main verb (oppklart, brutt, forfalsket). The participle doesn't change.
  • English -ing vs. Norwegian infinitive: Norwegian never puts an -ing form after a preposition. Where English has preposition + having
    • participle (of having solved), Norwegian has preposition + å ha
      • participle. For an action that isn't earlier, Norwegian uses the simple infinitive instead (stolt av å være detektiv = proud of being a detective).
  • Useful phrases: å være stolt av (to be proud of), å være / bli anklaget for (to be / get accused of), å være mistenkt for (to be suspected of).

Key verbs (watch the participles):

  • å oppklare (oppklarer, oppklarte, har oppklart): to solve (a crime)
  • å bryte (bryter, brøt, har brutt): to break, as in å bryte loven (to break the law)
  • å forfalske (forfalsker, forfalsket, har forfalsket): to forge, to falsify
  • et innbrudd → innbruddet (the burglary), en tyv → tyven (the thief)
The detective is proud of having solved the burglary.
Detektiven er stolt av å ha oppklart innbruddet.
He is accused of having broken the law.
Han er anklaget for å ha brutt loven.
The thief is suspected of having forged the document.
Tyven er mistenkt for å ha forfalsket dokumentet.

Confessions, denials and alibis

ConstructionExampleMeaning
Verb + å ha + participleinnrømmet / tilsto / påstår å ha ...admitted having / confessed to having / claims to have ...
Verb + for å ha + participlenektet for å ha stjålet ...denied having stolen ...
Passive perf. infinitivelettet over å ha blitt frikjentrelieved to have been acquitted
  • Reporting verbs: When both verbs share the same subject, å innrømme (to admit), å tilstå (to confess) and å påstå (to claim) take å ha
    • participle directly, with no preposition. English confessed *to having has no Norwegian equivalent for *to.
  • Denying with nekte for: In the sense deny, nekte normally takes for (nektet for å ha stjålet). Without for, nekte å
    • simple infinitive means refuse to (nektet å svare = refused to answer).
  • Certainty and emotion: These adjectives keep their fixed preposition before å ha: sikker på å ha gitt (sure of having given), lettet over å ha ... (relieved to have ...). In Hun er sikker på å ha gitt politiet alibiet sitt, the reflexive sitt refers back to the subject hun.
  • Passive (å ha blitt
    • participle):
    When the subject was on the receiving end of the earlier action, add blitt (been): å ha blitt frikjent (to have been acquitted).
  • V2 word order: When a phrase like I avhøret (In the interrogation) or Under avhøret (During the interrogation) starts the sentence, the finite verb comes second, before the subject: tilsto han, nektet hun.

Key vocabulary:

  • å skjule (skjuler, skjulte, har skjult): to conceal, to hide
  • å stjele (stjeler, stjal, har stjålet): to steal
  • å frikjenne (frikjenner, frikjente, har frikjent): to acquit
  • et åsted → åstedet (the crime scene), et avhør → avhøret (the interrogation), et tyveri → tyveriet (the theft), et alibi → alibiet (the alibi)
The witness admitted having been near the crime scene.
Vitnet innrømmet å ha vært nær åstedet.
In the interrogation, he confessed to having concealed the evidence.
I avhøret tilsto han å ha skjult beviset.
During the interrogation, she denied having stolen the car.
Under avhøret nektet hun for å ha stjålet bilen.
He claims to have been at home during the theft.
Han påstår å ha vært hjemme under tyveriet.
She is sure of having given the police her alibi.
Hun er sikker på å ha gitt politiet alibiet sitt.
She is relieved to have been acquitted of the theft.
Hun er lettet over å ha blitt frikjent for tyveriet.

Looking back vs. looking ahead: å ha gjort vs. å gjøre

FormTime referenceExample with å huske
å ha + past participleEarlier action (looking back)husker å ha låst døra (remembers having locked the door)
å + simple infinitiveFuture task (looking ahead)huske å låse døra (remember to lock the door)
  • Remembering the past (huske å ha gjort): With the perfect infinitive, å huske means recalling something that already happened (Vitnet husker å ha sett ... = The witness remembers having seen ...).
  • Remembering a task (huske å gjøre): With the simple infinitive, å huske means not forgetting to do something still ahead. You'll often see it after a modal (må huske å sjekke ...) or in the imperative (Husk å låse ...!).
  • Confirming: Like innrømme and tilstå, å bekrefte (to confirm) takes å ha
    • participle directly (bekreftet å ha frikjent ham).
  • Possessive contrast: In Etterforskeren må huske å sjekke alibiet hans, hans (his) refers to someone else (the suspect), not to the subject. Sitt would mean the investigator's own alibi.

Key words:

  • å låse (låser, låste, har låst): to lock
  • å bekrefte (bekrefter, bekreftet, har bekreftet): to confirm
  • ei dør → døra (the door, feminine), en varebil → varebilen (the van), en etterforsker → etterforskeren (the investigator)
The witness remembers having seen the van by the crime scene.
Vitnet husker å ha sett varebilen ved åstedet.
The investigator must remember to check his alibi before the trial.
Etterforskeren må huske å sjekke alibiet hans før rettssaken.
Do you remember having locked the door that evening?
Husker du å ha låst døra den kvelden?
Remember to lock the door before you go to bed!
Husk å låse døra før du legger deg!
The judge confirmed having acquitted him in an earlier trial.
Dommeren bekreftet å ha frikjent ham i en tidligere rettssak.

Contributors