Learn Hardcore Norwegian: Vi går hjem ved slutten av møtet.

In movement contexts, gå normally means “walk (on foot).” So Vi går hjem suggests walking home. For neutral “go/leave,” Norwegians often use dra: Vi drar hjem. For longer trips, reise fits: Vi reiser hjem. Note: In the idiom Jeg må gå (“I have to go/leave”), gå doesn’t imply walking; it just means “leave.”

Why is there no "til" before "hjem"? Why not "gå til hjem"?

Because hjem is a directional adverb meaning “(to) home.” With motion verbs you use it without a preposition: gå/komme/dra hjem. Saying til hjem is wrong. Exception: til hjemmet can mean “to the care home/institution,” since hjemmet is a specific noun (“the home”).

What’s the difference between "hjem" and "hjemme"?

hjem = “(to) home” (direction): Vi går hjem.
hjemme = “at home” (location): Vi er hjemme.

Can I say "Vi skal hjem ved slutten av møtet"? How does that differ?

Yes. skal expresses a plan/intention or scheduled future: “We’re going to go home…”

Vi går hjem … = present used for a scheduled/near-future plan.
Vi skal hjem … = intention/arrangement.
For predictions: Vi kommer til å dra hjem … (we will end up going home).

Is "ved slutten av" the most natural choice? What about "på/mot/i slutten av"?

All are possible with nuances:

ved slutten av = at the (exact) end of; slightly formal.
på slutten av = very common in everyday speech for time: “at the end of.”
mot slutten av = “towards the end of.”
i slutten av = mostly with months/longer periods: i slutten av juni. With a single meeting it sounds less natural. Your sentence also works well as: Vi går hjem på slutten av møtet.

Could I use a genitive: "møtets slutt"?

Yes: Vi går hjem ved møtets slutt. That’s concise and a bit more formal/literary, perfectly fine in writing.

Why is it "møtet" (definite) and not "møte" (indefinite)?

You’re referring to a specific, known meeting, so the definite form is used:

Indefinite: et møte (“a meeting”)
Definite: møtet (“the meeting”)
Plural: møter; definite plural: møtene If you meant any meeting in general: ved slutten av et møte.

What does "av" do here? Why not "fra"?

av links two nouns as “of”: slutten av møtet = “the end of the meeting.”
fra means “from” (origin/source) and doesn’t fit: not “slutten fra møtet.”

Can I front the time expression? What happens to word order?

Yes: Ved slutten av møtet går vi hjem.
Norwegian main clauses follow the V2 rule: the finite verb (går) must be in second position. When you front an adverbial, the subject (vi) moves after the verb.

Where should "hjem" go relative to the time phrase?

Keep the destination hjem close to the verb and put broader time info after it:
Vi går hjem ved slutten av møtet.
Variants like Vi går ved slutten av møtet hjem sound odd.

Could I say "Vi går hjem når møtet er slutt" or "… når møtet slutter"?

Yes, both are very natural:

når møtet er slutt = when the meeting is over (state)
når møtet slutter = when the meeting ends (event) Meaning is practically the same here.

How do I pronounce the tricky parts?

går: long å, roughly “gore” without the final e; [goːr].
hjem: silent h before j; sounds like “jem” [jem].
møtet: ø like French “peu”; roughly “MEU-teh” [ˈmøːtə].
R is often a tap/trill in many dialects.

Does the present tense here indicate future time?

Yes. Norwegian often uses present with a time expression for planned/scheduled future:
Vi går hjem ved slutten av møtet ≈ “We’ll go home at the end of the meeting.”
To stress “right now,” add nå: Vi går hjem nå.

What’s the difference between "slutt", "slutten", and "til slutt"?

slutt = “end” (indefinite noun)
slutten = “the end” (definite noun): slutten av møtet
til slutt = “finally/at last” (adverb), not tied to a noun:
Til slutt gikk vi hjem. (“Finally, we went home.”)
Don’t say til slutt av møtet. Use på/ved slutten av møtet.