Hun er villig til å vente.

Because villig is an adjective, not a verb.

• er = the present tense of å være (to be)
• villig = willing

So the structure is:

• Hun
  • er
    • villig

This works like English she is willing.

It tells you what she is willing to do.

With villig, Norwegian often uses:

• villig til å + infinitive

So:

• villig til å vente = willing to wait

Here:

• til introduces the idea of purpose or action
• å vente is the infinitive phrase (to wait)

This is a very common pattern:

• Han er villig til å hjelpe.
• Vi er villige til å prøve.

Because they have different jobs.

• til is a preposition that belongs with villig
• å marks the infinitive verb

So the pattern is fixed as:

• villig til å + verb

Examples:

• klar til å dra
• rede til å begynne
• villig til å lære

You usually cannot remove either one here.

Yes, grammatically it is the infinitive form.

• å vente = to wait

The å is the infinitive marker, like English to in many cases.

Examples:

• å spise = to eat
• å skrive = to write
• å vente = to wait

But remember: English to can also be a preposition, while Norwegian å is specifically the infinitive marker.

Because it is the first word of the sentence.

Norwegian capitalizes:

• the first word in a sentence
• proper names

But unlike German, ordinary pronouns and nouns are not capitalized in the middle of a sentence.

So:

• Hun er villig til å vente.
• but in the middle of a sentence: ... fordi hun er villig ...

Yes, sometimes.

Villig is an adjective, and adjectives can change form depending on gender, number, and definiteness.

Basic forms:

• villig = common gender / masculine / feminine singular
• villig = neuter singular in predicate position too
• villige = plural and definite forms

Examples:

• Han er villig til å vente.
• Hun er villig til å vente.
• Barnet er villig til å vente.
• De er villige til å vente.

In this sentence, hun is singular, so villig is the correct form.

This is normal Norwegian main-clause word order:

• Subject + verb + complement

So:

• Hun = subject
• er = verb
• villig til å vente = complement

This is very similar to English:

• She is willing to wait.

If another element comes first, Norwegian still keeps the finite verb in second position:

• I dag er hun villig til å vente.

That is the famous V2 pattern in Norwegian.

Yes, but it does not mean exactly the same thing.

• Hun vil vente usually means she wants to wait or she will wait, depending on context
• Hun er villig til å vente means she is willing to wait

So villig emphasizes readiness or willingness, not just future action or desire.

Compare:

• Hun vil vente. = She wants to wait / She will wait.
• Hun er villig til å vente. = She is willing to wait.

These are similar, but not identical.

• villig = willing, prepared in attitude
• klar = ready
• lyst til = feel like, want to

Compare:

• Hun er villig til å vente. = She is willing to wait.
• Hun er klar til å vente. = She is ready to wait.
• Hun har lyst til å vente. = She feels like waiting / wants to wait.

So villig often suggests acceptance, cooperation, or readiness to do something, especially if it may require patience or effort.

It can be used both ways.

In your sentence, vente stands alone:

• Hun er villig til å vente.

But it can also be followed by more information:

• Hun er villig til å vente på bussen.
• Hun er villig til å vente på deg.
• Hun er villig til å vente litt.

A useful pattern is:

• vente på + noun/pronoun = wait for someone/something

Examples:

• vente på meg
• vente på maten
• vente på toget

A rough guide is:

• villig ≈ VIL-li
• vente ≈ VEN-te
• hun ≈ hoon with a Norwegian u
• er is often pronounced quite lightly in normal speech

A few pronunciation notes:

• ll in villig is a normal l sound
• the final g in villig is often weak or softened in many accents
• å in å vente is pronounced like a long vowel, not like the English letter name A

Exact pronunciation varies by dialect, but those rough guides are enough to start.

You change the verb å være.

Present:

• Hun er villig til å vente.

Past:

• Hun var villig til å vente.

Future-like meaning:

• Hun kommer til å være villig til å vente.
• Hun vil være villig til å vente.

The adjective villig and the infinitive phrase til å vente stay the same. The tense is mainly shown by er / var / vil være / kommer til å være.