When the reporting verb is in the past (sa at ..., fortalte at ..., spurte om ...), Norwegian normally shifts the verb in the reported clause one step back into the past, much as English does ("I am tired" → She said that she was tired). You can also keep the present when the statement is still true (Hun sa at hun er trøtt, meaning she still is), but the backshifted form is the default and the one this lesson practices. Pronouns also change to the reporter's perspective (jeg → hun / han, dere → oss).
Reporting statements (sa at ..., fortalte at ..., nevnte at ...)
- å si (sier, sa) → sa at ... (said that ...)
- å fortelle (forteller, fortalte) → fortalte (meg / oss) at ... (told (me / us) that ...). Fortelle often takes a person directly before at. Si normally adds til: sa til meg at ...
- å nevne (nevner, nevnte) → nevnte at ... (mentioned that ...)
- å svare (svarer, svarte) → svarte at ... (answered that ...)
Present → past: er → var. Direct: «Jeg er helt enig med dere.» ("I completely agree with you.")
Present modal → past modal: skal → skulle (will / am going to → would / was going to), vil → ville (want to / will → wanted to / would), må → måtte (must / have to → had to), kan → kunne (can → could). Direct: «Jeg skal ringe deg senere.» ("I will call you later.")
Present perfect or past → past perfect (hadde + past participle): har vært / var → hadde vært, har fått / fikk → hadde fått. The present perfect regularly shifts this way. A simple past may also stay unchanged when the timing is clear: Han sa at han var syk i fjor. Direct: «Jeg har vært der tidligere.» ("I have been there before.")
Key vocabulary: enig (agreed; plural enige; enig med noen = in agreement with someone), usikker (unsure), senere (later), tidligere (earlier, previously).
Reporting questions (spurte om ..., spurte hvorfor ...)
Yes/no questions → spurte om (asked if / whether): Use å spørre (spør, spurte) + om. Because om starts a subordinate clause, question order (verb + subject) becomes subject + verb, and the verb shifts back:
- «Er feberen alvorlig?» → spurte om feberen var alvorlig
- «Vil dere bli med på kino?» → spurte om vi ville bli med på kino
- «Har alle forstått forklaringen?» → spurte om alle hadde forstått forklaringen
Wh-questions → spurte + question word: Keep the question word (hvorfor, hvor, når, hvordan), use subject + verb order, and shift the tense. Direct: «Hvorfor skrev hun den kommentaren?» ("Why did she write that comment?")
If the question word is itself the subject, add som: «Hvem ringte?» → Han spurte hvem som hadde ringt.
Key vocabulary: kommentaren (the comment), alvorlig (serious), forklaringen (the explanation), samtalen (the conversation).
Passing along messages (forresten, videre, nekte å ...)
forresten (by the way) usually goes right after the reporting verb and any object pronoun, before at (Han fortalte oss forresten at han hadde fått ny jobb). It can also start the sentence: Forresten sa hun at ...
videre (on, further): reise videre (travel on), sende ... videre (forward).
å nekte (nekter, nektet, har nektet) å ... (to refuse to ...) follows the same tense shifts:
Summary
| Direct speech | Tense shift | Reported speech in the past |
|---|
| «Jeg er trøtt.» | er → var | Hun sa at hun var trøtt. |
| «Jeg skal ringe senere.» | skal → skulle | Hun sa at hun skulle ringe senere. |
| «Jeg har fått ny jobb.» | har fått → hadde fått | Hun nevnte at hun hadde fått ny jobb. |
| «Vil dere bli med?» | om + subject + verb, vil → ville | De spurte om vi ville bli med. |
| «Hvorfor skrev hun det?» | wh-word + subject + verb, skrev → hadde skrevet | Han spurte hvorfor hun hadde skrevet det. |