Reported speech in the past (sa at…, spurte om…)

When the reporting verb is in the past (sa at ..., fortalte at ..., spurte om ...), Norwegian normally shifts the verb in the reported clause one step back into the past, much as English does ("I am tired" → She said that she was tired). You can also keep the present when the statement is still true (Hun sa at hun er trøtt, meaning she still is), but the backshifted form is the default and the one this lesson practices. Pronouns also change to the reporter's perspective (jeg → hun / han, dere → oss).

Reporting statements (sa at ..., fortalte at ..., nevnte at ...)

  • å si (sier, sa) → sa at ... (said that ...)
  • å fortelle (forteller, fortalte) → fortalte (meg / oss) at ... (told (me / us) that ...). Fortelle often takes a person directly before at. Si normally adds til: sa til meg at ...
  • å nevne (nevner, nevnte) → nevnte at ... (mentioned that ...)
  • å svare (svarer, svarte) → svarte at ... (answered that ...)

Present → past: er → var. Direct: «Jeg er helt enig med dere.» ("I completely agree with you.")

She said that she completely agreed with us.
Hun sa at hun var helt enig med oss.
He told us that he was a little unsure.
Han fortalte oss at han var litt usikker.
He answered that he was completely serious.
Han svarte at han var helt alvorlig.

Present modal → past modal: skal → skulle (will / am going to → would / was going to), vil → ville (want to / will → wanted to / would), må → måtte (must / have to → had to), kan → kunne (can → could). Direct: «Jeg skal ringe deg senere.» ("I will call you later.")

My sister said that she would call me later.
Søstera mi sa at hun skulle ringe meg senere.
The boss mentioned earlier that the meeting would start a little later.
Sjefen nevnte tidligere at møtet skulle begynne litt senere.

Present perfect or past → past perfect (hadde + past participle): har vært / var → hadde vært, har fått / fikk → hadde fått. The present perfect regularly shifts this way. A simple past may also stay unchanged when the timing is clear: Han sa at han var syk i fjor. Direct: «Jeg har vært der tidligere.» ("I have been there before.")

He told us that he had been there earlier.
Han fortalte oss at han hadde vært der tidligere.
She also mentioned that she had gotten a new job.
Hun nevnte også at hun hadde fått ny jobb.
My mother told me that the conversation had gone very well.
Mora mi fortalte meg at samtalen hadde gått veldig bra.

Key vocabulary: enig (agreed; plural enige; enig med noen = in agreement with someone), usikker (unsure), senere (later), tidligere (earlier, previously).

Reporting questions (spurte om ..., spurte hvorfor ...)

Yes/no questions → spurte om (asked if / whether): Use å spørre (spør, spurte) + om. Because om starts a subordinate clause, question order (verb + subject) becomes subject + verb, and the verb shifts back:

  • «Er feberen alvorlig?» → spurte om feberen var alvorlig
  • «Vil dere bli med på kino?» → spurte om vi ville bli med på kino
  • «Har alle forstått forklaringen?» → spurte om alle hadde forstått forklaringen
My father asked if the fever was serious.
Faren min spurte om feberen var alvorlig.
They asked if we wanted to come along to the cinema.
De spurte om vi ville bli med på kino.
The teacher asked if everyone had understood the explanation.
Læreren spurte om alle hadde forstått forklaringen.

Wh-questions → spurte + question word: Keep the question word (hvorfor, hvor, når, hvordan), use subject + verb order, and shift the tense. Direct: «Hvorfor skrev hun den kommentaren?» ("Why did she write that comment?")

He asked why she had written that comment.
Han spurte hvorfor hun hadde skrevet den kommentaren.

If the question word is itself the subject, add som: «Hvem ringte?» → Han spurte hvem som hadde ringt.

Key vocabulary: kommentaren (the comment), alvorlig (serious), forklaringen (the explanation), samtalen (the conversation).

Passing along messages (forresten, videre, nekte å ...)

forresten (by the way) usually goes right after the reporting verb and any object pronoun, before at (Han fortalte oss forresten at han hadde fått ny jobb). It can also start the sentence: Forresten sa hun at ...

By the way, she said that she was very tired.
Hun sa forresten at hun var veldig trøtt.

videre (on, further): reise videre (travel on), sende ... videre (forward).

He said that he had to travel on after the meeting.
Han sa at han måtte reise videre etter møtet.
She asked if I could send the message on.
Hun spurte om jeg kunne sende meldingen videre.

å nekte (nekter, nektet, har nektet) å ... (to refuse to ...) follows the same tense shifts:

She told me that her colleague refused to help.
Hun fortalte meg at kollegaen hennes nektet å hjelpe.
He asked if the customer had refused to pay the bill.
Han spurte om kunden hadde nektet å betale regningen.

Summary

Direct speechTense shiftReported speech in the past
«Jeg er trøtt.»er → varHun sa at hun var trøtt.
«Jeg skal ringe senere.»skal → skulleHun sa at hun skulle ringe senere.
«Jeg har fått ny jobb.»har fått → hadde fåttHun nevnte at hun hadde fått ny jobb.
«Vil dere bli med?»om + subject + verb, vil → villeDe spurte om vi ville bli med.
«Hvorfor skrev hun det?»wh-word + subject + verb, skrev → hadde skrevetHan spurte hvorfor hun hadde skrevet det.

Contributors