Breakdown of Jeg stoler på henne når hun sier ifra.
Questions & Answers about Jeg stoler på henne når hun sier ifra.
Norwegian uses the fixed verb–preposition combination å stole på to mean “to trust” or “to rely on.” You must include på before the person or thing you trust. Without på, stole doesn’t take a direct object.
- Correct: Jeg stoler på henne.
- Incorrect: Jeg stoler henne.
Hun is the subject form (she). Henne is the object form (her). After a preposition like på, you need the object form:
- Jeg stoler på henne.
- Subject example: Hun er snill.
- å stole på noen = to trust someone (their reliability/character). Example: Jeg stoler på henne.
- å tro noen = to believe someone (to accept what they say as true). Example: Jeg tror henne.
- å tro på noen = to believe in someone (have faith in them), or in the existence of something. Examples: Jeg tror på henne. / Jeg tror på Gud.
Når introduces a time clause meaning “when/whenever,” often used for present, future, or repeated events. Da is used for a single event in the past.
- Habitual/general: Jeg stoler på henne når hun sier ifra.
- One specific past event: Jeg stolte på henne da hun sa ifra.
You can, but the meaning shifts from time to condition.
- når = “when/whenever” (time/habit): … når hun sier ifra.
- hvis/om = “if” (condition): Jeg stoler på henne hvis/om hun sier ifra (I trust her provided that she speaks up). Use this if you mean a condition, not timing or habit.
Yes. In subordinate clauses (like those introduced by når), Norwegian does not use main-clause inversion. The normal order is Subject–Verb–(Objects/Adverbs):
- når hun sier ifra (Subject = hun, Verb = sier). If you move the whole time clause first, the main clause shows inversion:
- Når hun sier ifra, stoler jeg på henne.
- In the main clause: after the finite verb. Example: Jeg stoler ikke på henne når hun sier ifra.
- In the subordinate clause: ikke usually comes before the verb phrase: … når hun ikke sier ifra. Combined: Jeg stoler ikke på henne når hun ikke sier ifra.
Not when the når-clause comes after the main clause:
- Jeg stoler på henne når hun sier ifra. (no comma) But if the når-clause comes first, use a comma:
- Når hun sier ifra, stoler jeg på henne.
Å si ifra/si fra is a very common idiom meaning “to speak up,” “to let (someone) know,” “to give notice,” “to complain,” etc., depending on context. It’s often about alerting or informing someone.
- Imperative: Si ifra! (Let me/us know!)
- With a recipient: Hun sier ifra til meg. (She lets me know.)
- About something: Si ifra om feil. (Report errors.)
Yes, common patterns are:
- Recipient with til: Hun sier ifra til meg.
- Topic with om: Hun sier ifra om problemet.
- Clause with at: Hun sier ifra at hun kommer senere. More formal alternatives: gi beskjed (til/om), melde fra (til/om).
Yes, å ha tillit til is more formal/institutional:
- Jeg har tillit til henne når hun sier ifra. Meaning is similar, but it sounds more official.
Yes:
- Jeg stoler på at hun sier ifra. Here you’re trusting the proposition (that she speaks up), not directly the person. Both forms are natural, with slightly different focus.
- Past: stolte (Jeg stolte på henne.)
- Past participle: stolt (Jeg har stolt på henne.) Note: stolt also means “proud,” so context disambiguates:
- Jeg er stolt av henne (I’m proud of her) vs. Jeg har stolt på henne (I have trusted her).
Approximate tips (varies by dialect):
- Jeg ≈ “yai” or “yeh”
- stoler ≈ “STOO-ler” (long o)
- på ≈ “poh” (long o)
- henne ≈ “HEN-neh”
- når ≈ “nor” with a long, open o
- hun ≈ close front u, like French “u” in “tu”
- sier ≈ “SEE-eh(r)”
- ifra ≈ “ee-FRAH” (stress on second syllable)
Ho is common in many dialects and is standard in Nynorsk. In standard Bokmål (which your sentence uses), stick with hun/henne. A gender-neutral option increasingly used is hen:
- Jeg stoler på hen når hen sier ifra.