Reflexive indirect objects (skaffe seg, unne seg)

When talking about reaching milestones, rewarding yourself, or getting something for your own benefit, Norwegian often places a reflexive pronoun (meg, deg, seg, oss, dere) between the verb and the direct object. This pronoun is a benefactive indirect object meaning for oneself or to oneself (hun unner seg litt luksus, she treats herself to a little luxury).

Reflexive indirect objects and å unne seg

Pattern: verb + reflexive pronoun (indirect object) + noun phrase (direct object).

In a reflexive verb like å skynde seg (to hurry), the reflexive pronoun is the only object. In expressions like å unne seg noe (to treat oneself to something), the reflexive pronoun is the indirect object (the recipient), and the thing you treat yourself to is the direct object.

SubjectReflexive indirect objectExampleMeaning
jegmegjeg unner meg en pauseI allow myself a break
dudegdu unner deg en god massasjeyou treat yourself to a good massage
han / hun / deseghun unner seg litt luksusshe treats herself to a little luxury
viossvi unner oss denne luksusenwe treat ourselves to this luxury
derederedere unner dere litt friyou treat yourselves to some time off
  • Matching the subject: First- and second-person subjects use the ordinary object pronouns (meg, deg, oss, dere). All third-person subjects, singular han / hun and plural de, use seg.
  • With a modal verb or å: The reflexive pronoun sits right after the main verb (vil hun unne seg …, å unne deg …).

Key vocabulary: å unne seg (to treat oneself to), en luksus (luksusen, the luxury), å fortjene (to deserve), en massasje (massasjen, the massage).

After the exam, she wants to treat herself to a little luxury.
Etter eksamenen vil hun unne seg litt luksus.
You deserve to treat yourself to a good massage today!
Du fortjener å unne deg en god massasje i dag!
Now we can finally treat ourselves to this luxury.
Nå kan vi endelig unne oss denne luksusen.

Acquiring and securing things: å skaffe seg and å sikre seg

Pattern: å skaffe seg / å sikre seg + direct object.

With verbs of getting and securing, the reflexive indirect object shows that the subject gets the item for their own use or benefit:

  • å skaffe seg (to get oneself, to acquire): for concrete things as well as jobs and skills (skaffe seg en større leilighet, skaffe seg ny jobb, skaffe seg ny kompetanse).
  • å sikre seg (to secure for oneself, to make sure one gets): for clinching something valuable or in demand (sikre seg kontrakten, sikre seg gode billetter).
  • Word order with inversion: In a main clause starting with an adverbial (V2) or in a yes/no question, the subject comes right after the finite verb, and the reflexive pronoun follows the subject or the non-finite verb (Etter forfremmelsen skaffet han seg …, Har du skaffet deg …?).

Key vocabulary: en forfremmelse (forfremmelsen, the promotion), en milepæl (milepælen, the milestone).

After the promotion, he got himself a larger apartment.
Etter forfremmelsen skaffet han seg en større leilighet.
She really deserved the promotion after acquiring new expertise.
Hun fortjente virkelig forfremmelsen etter å ha skaffet seg ny kompetanse.
Have you gotten yourself a new job already?
Har du skaffet deg ny jobb allerede?
She secured the contract and celebrated this important milestone.
Hun sikret seg kontrakten og feiret denne viktige milepælen.

Compare sikre oss (indirect object + gode billetter) with the reflexive verb skynde oss, where the pronoun is the only object:

We must hurry if we want to secure good tickets.
Vi må skynde oss hvis vi vil sikre oss gode billetter.

Everyday verbs and idiomatic expressions: kjøpe seg, lage seg, ta seg, få seg

Pattern: kjøpe / lage / ta / få + reflexive pronoun + noun phrase (usually indefinite).

Many common verbs take a reflexive indirect object to show that you do something for yourself, or that you experience something personally. In several expressions with ta seg and få seg, English leaves the reflexive pronoun untranslated.

ExpressionExampleMeaning
å kjøpe seg (to buy oneself)kjøpe seg ei ny klokkebuy oneself a new watch
å lage seg (to make oneself)lage seg en deilig middagmake oneself a delicious dinner
å ta seg (to take / have)ta seg en pausetake a break
å få seg (to get / receive)få seg en stor overraskelseget a big surprise
  • Indirect object (meg) vs. direct object (meg selv): A benefactive indirect object is unstressed and normally has no selv (kjøpe meg ei ny jakke, buy myself a new jacket). When the person is the direct object of an ordinary transitive verb like å belønne (to reward), Norwegian normally adds selv: Jeg vil belønne meg selv (I want to reward myself).
  • Reflexive seg vs. non-reflexive ham / henne / dem: Use seg only when the pronoun refers back to the subject of its own clause (Han fikk seg en hyggelig overraskelse). When someone else is the subject, use the ordinary object pronoun (da sjefen belønnet ham, when the boss rewarded him).

Key vocabulary: å belønne (to reward), en prestasjon (prestasjonen, the achievement).

After this milestone, he bought himself a new watch.
Etter denne milepælen kjøpte han seg ei ny klokke.
I want to reward myself for the achievement and buy myself a new jacket.
Jeg vil belønne meg selv for prestasjonen og kjøpe meg ei ny jakke.
She was proud of the achievement and made herself a delicious dinner.
Hun var stolt av prestasjonen og laget seg en deilig middag.
Let's take a break and make ourselves a cup of coffee.
La oss ta oss en pause og lage oss en kopp kaffe.
He got a pleasant surprise when the boss rewarded him for the effort.
Han fikk seg en hyggelig overraskelse da sjefen belønnet ham for innsatsen.
When are you going to take a break from work?
Når skal dere ta dere en pause fra arbeidet?

Contributors