Body parts and clothing without possessives (pusse tennene, se i øynene)

When talking about parts of your own body or clothes you are wearing, English uses possessive determiners (brush my teeth, shake your head, tie his shoes). In Norwegian, when it is obvious whose body part or garment is meant, you usually use the definite noun without a possessive (pusse tennene, riste på hodet, knytte skoene). When an action affects a part of someone else's (or your own) body or clothing, Norwegian places the person in the object form before a preposition (i or på) and the definite noun:

PatternExampleMeaning
verb + definite nounpusse tennene, knytte skoenebrush one's teeth, tie one's shoes
verb + på + definite nounriste på hodet, rette på slipsetshake one's head, adjust one's tie
reflexive pronoun + i + definite nounbite seg i leppabite one's lip
object + i + definite nounta noen i hånda, se noen i øynenetake someone by the hand, look someone in the eyes
object + på + definite nounklappe noen på skulderen, tråkke noen på fotenpat someone on the shoulder, step on someone's foot

Key body-part and clothing nouns for this lesson. Note the vowel change in the plural of tann (tenner), hånd (hender), and fot (føtter), the irregular plural øyne – øynene of et øye, and that sko, kinn, and slips have no ending in the indefinite plural:

Indefinite singularDefinite singularIndefinite pluralDefinite pluralMeaning
ei tanntannatennertennenetooth
ei håndhåndahenderhendenehand
ei leppeleppalepperleppenelip
ei pannepannapannerpanneneforehead
en skulderskulderenskuldrerskuldreneshoulder
en fotfotenføtterføttenefoot
en skoskoenskoskoeneshoe
et hodehodethoderhodenehead
et øyeøyetøyneøyneneeye
et kinnkinnetkinnkinnenecheek
et slipsslipsetslipsslipsenetie
et ermeermetermerermenesleeve

Your own body parts and clothing

When the subject of the sentence performs an action on their own body or clothing, the normal choice is the definite form alone (hodet, tennene, skoene, slipset, ermene). A possessive is possible (Han pusser tennene sine), but it is usually unnecessary unless you want emphasis or contrast with someone else's. Note that for the subject's own things the possessive is sin/si/sitt/sine, not hans or hennes: Han knytter skoene hans would mean someone else's shoes.

  • Many everyday actions take the definite noun as a direct object: pusse tennene (brush one's teeth), knytte skoene (tie one's shoes), knytte slipset (tie one's tie), brette opp ermene (roll up one's sleeves, also used figuratively for getting down to work).
  • Some verbs describing a movement or small adjustment use the preposition på before the definite noun: riste på hodet (shake one's head), rette på slipset (adjust / straighten one's tie).
  • When a subordinate clause with selv om (even though) comes first, the verb comes before the subject in the main clause that follows: Selv om hun smilte, ristet hun bare på hodet.
The boy shook his head and didn't want to brush his teeth.
Gutten ristet på hodet og ville ikke pusse tennene.
Even though she smiled, she just shook her head.
Selv om hun smilte, ristet hun bare på hodet.
Wait a bit while I tie my shoes.
Vent litt mens jeg knytter skoene.
The groom nervously adjusted his tie before the ceremony.
Brudgommen rettet nervøst på slipset før seremonien.
We have to roll up our sleeves and start now.
Vi må brette opp ermene og begynne nå.

Words: riste (shake, past ristet), pusse (brush / polish), selv om (even though), smile (smile, past smilte), vente (wait), mens (while), knytte (tie), et speil (mirror, def. speilet), en brudgom (groom, def. brudgommen), rette på (adjust / straighten, past rettet), en seremoni (ceremony), brette opp (roll / fold up).

Reflexive gestures and actions with i

When you put one part of your own body on another, both nouns stand in the definite form without possessives: Han la hånda på panna (He put his hand on his forehead, from legge, past la).

When an action targets a specific part of a person's body or clothing, Norwegian names the person first (as the object of the verb) followed by a preposition and the definite body part or garment:

  • If you do the action to yourself, use a reflexive pronoun (meg, deg, seg, oss, dere) + i: jeg biter meg i leppa (I bite my lip), hun biter seg i leppa (she bites her lip, literally bites herself in the lip).
  • If the action affects someone else, use a noun or personal object pronoun (meg, deg, ham, henne, oss, dere, dem). Common expressions with i include:
    • trekke noen i ermet (pull someone by the sleeve)
    • ta noen i hånda (take someone by the hand / shake someone's hand)
    • se noen i øynene (look someone in the eyes)
  • Burde ha
    • past participle expresses what someone should have done in the past: burde ha sett (should have looked).
She often bites her lip when she is nervous.
Hun biter seg ofte i leppa når hun er nervøs.
He put his hand on his forehead when he discovered the mistake.
Han la hånda på panna da han oppdaget feilen.
The little girl pulls her father by the sleeve.
Den lille jenta trekker faren i ermet.
She took him by the hand and looked him in the eyes.
Hun tok ham i hånda og så ham i øynene.
You should have looked her in the eyes when you said that.
Du burde ha sett henne i øynene da du sa det.

Words: bite (bite), nervøs (nervous), tenke (think), legge (put / lay, past la), oppdage (discover, past oppdaget), en feil (mistake), trekke (pull), ta (take, past tok), se (look / see, past så, past participle sett), burde (ought to / should).

Touching or stepping on someone with på

When an action makes contact with the outer surface or top of someone's body, use object + på + definite body part:

  • klappe noen på skulderen (pat someone on the shoulder)
  • kysse noen på panna / kinnet (kiss someone on the forehead / cheek)
  • tråkke noen på foten / føttene (step on someone's foot / feet)

Notice how på (touching a surface on someone) contrasts with i in two common expressions for your own body:

  • klappe noen på skulderen (pat someone on the shoulder) vs. klappe i hendene (clap one's hands)
  • kysse noen på kinnet (kiss someone on the cheek) vs. bli rød i kinnene (get red in the cheeks / blush)
The boss patted me kindly on the shoulder after the meeting.
Sjefen klappet meg vennlig på skulderen etter møtet.
The children laughed and clapped their hands excitedly.
Barna lo og klappet begeistret i hendene.
The mother kissed the boy on the forehead and said good night.
Mora kysset gutten på panna og sa god natt.
She kissed her grandfather on the cheek when she arrived.
Hun kysset bestefaren på kinnet da hun kom.
She always gets red in the cheeks when she is embarrassed.
Hun blir alltid rød i kinnene når hun er flau.
Sorry, I didn't want to step on your foot!
Unnskyld, jeg ville ikke tråkke deg på foten!
Be careful not to step on anyone's feet in the line.
Pass på at du ikke tråkker noen på føttene i køen.

Words: en sjef (boss), klappe (pat / clap, past klappet), vennlig (kindly), le (laugh, past lo), begeistret (excitedly), kysse (kiss, past kysset), en bestefar (grandfather, def. bestefaren), flau (embarrassed), tråkke (step / tread, past tråkket), passe på (be careful / watch out), en kø (line / queue, def. køen).

Contributors