Breakdown of Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
Questions & Answers about Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
In Norwegian, the adjective nysgjerrig typically takes the preposition på to link to what you’re curious about. You can’t drop the preposition here.
- Correct: Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
- Correct: Jeg er nysgjerrig på filmen.
- Also common: nysgjerrig etter å + infinitive, especially with a verb phrase:
- Jeg er nysgjerrig etter å høre mer. Avoid: Jeg er nysgjerrig hva du foreslår (sounds wrong in Norwegian).
Because it’s an embedded (indirect) question. In embedded questions, Norwegian uses normal subject–verb order (S–V), not the inverted V2 order you see in direct questions.
- Direct question: Hva foreslår du?
- Embedded question: … hva du foreslår Also note there’s no question mark in the original sentence because it’s a statement, not a direct question.
Use hva som when “what” is the subject of the clause:
- Subject unknown: Jeg er nysgjerrig på hva som skjer. (“what is happening” = subject)
- Known subject present: Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår. (here, du is the subject, hva is the object) You could also say: Jeg er nysgjerrig på hva som foreslås (passive: “what is being suggested”).
Yes, and it’s often more neutral:
- Jeg lurer på hva du foreslår. While nysgjerrig can sound a bit nosy in some contexts, lurer på means “I wonder” and is broadly safe. Other polite options:
- Jeg vil gjerne høre hva du foreslår.
- Jeg er interessert i hva du foreslår.
It can, depending on context. Being nysgjerrig about personal matters might sound intrusive. For professional or polite contexts, prefer:
- Jeg lurer på …
- Jeg er interessert i …
- Jeg vil gjerne høre …
Yes, but it changes the meaning:
- … på om … = “about whether/if …”
- Jeg er nysgjerrig på om du foreslår noe annet. (“curious whether you suggest something else”)
- … på hva … = “about what …”
- Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
Use hvilken/hvilket/hvilke when you mean “which (one)” from a known set:
- Jeg er nysgjerrig på hvilken løsning du foreslår. (“which solution”) Use hva for an open “what”:
- Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
Foreslår is present tense of å foreslå (“to suggest”). Norwegian present can cover present and near future. Alternatives:
- Future-ish: … hva du kommer til å foreslå / hva du vil foreslå (more explicit future)
- Past: … hva du foreslo (“what you suggested”)
- Perfect: … hva du har foreslått (“what you have suggested”)
It’s irregular:
- Infinitive: å foreslå
- Present: foreslår
- Preterite (past): foreslo
- Past participle: foreslått
- Imperative: foreslå!
Absolutely. That’s the direct-question version. Your original sentence embeds the question inside a statement of curiosity. Use whichever fits the context:
- Statement: Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
- Question: Hva foreslår du?
Because it’s a statement with an embedded question clause. Norwegian punctuation mirrors English here:
- Statement with embedded clause: Jeg er nysgjerrig på hva du foreslår.
- Direct question: Hva foreslår du? (with a question mark)
Keep it. Norwegian generally isn’t a “pro‑drop” language; embedded clauses need an explicit subject:
- Correct: … hva du foreslår
- Alternative without explicit “du” would require a different structure, e.g., passive: … hva som foreslås
Approximate, Oslo-style:
- Jeg ≈ “yai”
- nysgjerrig ≈ “ny-SHER-rig”
- y is a front-rounded vowel (like French “u” in “tu”)
- The sj sound (here spelled with s+gj) is like English “sh”
- på ≈ “paw” with a long “aw”
- hva ≈ “va” (the h is usually silent)
- foreslår ≈ “FOH-re-slawr” (the å is like “aw”)
Yes, as an attributive adjective it takes the plural/definite form nysgjerrige:
- Predicative (after “to be”): Jeg er nysgjerrig.
- Attributive singular: en nysgjerrig katt
- Plural/definite: de nysgjerrige barna, den nysgjerrige naboen