Hun liker av og til å være alene.

She sometimes likes to be alone.

Breakdown of Hun liker av og til å være alene.

• være: to be
• hun: she
• å: to
• like: to like
• av og til: sometimes
• alene: alone

Questions & Answers about Hun liker av og til å være alene.

Can I move the adverbial around? Where else can I put av og til in this sentence?

Yes. Natural alternatives:

• Av og til liker hun å være alene.
• Hun liker å være alene av og til. All three are common. Starting with Av og til sounds very natural in speech and writing.

Does the placement change the meaning?

Not in everyday use. Technically, Hun liker av og til å være alene lets av og til modify the liking, while Hun liker å være alene av og til can be read as “being alone, occasionally.” In practice, people understand all variants as “Sometimes she likes to be alone.”

Why is it å and not og before være?

Because å is the infinitive marker “to,” while og means “and.” So å være = “to be.” In av og til, the middle word is og (“and”).

Why do we need å after liker?

After verbs like like, begynne, prøve, you use å + infinitive: liker å være, prøver å lære, begynner å lese. You cannot drop å here.

Is alene the same as “lonely”?

No. alene = “alone” (by oneself), neutral. ensom = “lonely” (feeling isolated). So “She sometimes likes to be lonely” would be odd; you’d keep alene here.

Could I say for seg selv instead of alene?

Yes, with a small wording change: Hun liker av og til å være for seg selv (“by herself”). It’s a near-synonym; alene is a bit more straightforward.

Is the verb in the correct position? I’ve heard about the V2 rule.

Yes. In main clauses, the finite verb should be second:

• Subject first: Hun (1) liker (2) av og til ...
• If an adverbial is first: Av og til (1) liker (2) hun ... Avoid: Hun av og til liker ... (that breaks V2).

How do I make this a yes/no question?

Invert subject and verb: Liker hun av og til å være alene? You can also ask: Liker hun å være alene av og til?

How do I say “Sometimes she doesn’t like to be alone”?

Best is to front the adverbial: Av og til liker hun ikke å være alene. You can also say: Hun liker ikke å være alene av og til, but the first is clearer and more idiomatic.

Are there synonyms for av og til?

Yes:

• noen ganger (very common)
• innimellom (colloquial)
• iblant (a bit literary) All fit here: Hun liker noen ganger å være alene, etc.

Is it natural to say Hun liker av og til å ... or should I avoid splitting liker and the infinitive?

It’s fine and grammatical. Many speakers actually prefer either fronting the adverbial (Av og til liker hun ...) or placing it at the end (... å være alene av og til) for flow, but your sentence is acceptable.

Can I use elsker instead of liker?

You can, but it’s stronger: Hun elsker av og til å være alene implies she really loves it when it happens. liker is neutral and most common.

Does alene change form for gender or number?

No. alene is invariable: Jeg er alene, Vi er alene, Hun er alene.

Is a comma required anywhere in this sentence?

No comma is needed. It’s a simple main clause: Hun liker av og til å være alene.

What’s the difference between Hun, henne, and ho?

• hun: subject form (“she”): Hun liker ...
• henne: object form (“her”): Jeg så henne.
• ho: “she” in many dialects and Nynorsk. In Nynorsk you’d say Ho likar av og til å vere åleine.

How do you pronounce the tricky parts?

• av og til: the g in og is usually silent; sounds like “ahv oh teel” (approx.).
• å in å være is like a long “oh.”
• være has an open æ: “VAH-reh” (with a tapped/flipped r).
• alene: “ah-LAY-neh.”