Breakdown of Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen blid også.
være
to be
hun
she
i dag
today
og
and
også
too
sjefen
the boss
blid
cheerful
heldigvis
luckily
Elon.io is an online learning platform
We have an entire course teaching Norwegian grammar and vocabulary.
Questions & Answers about Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen blid også.
What exactly does blid mean?
Blid means cheerful, good‑natured, pleasant, often “smiley.” It suggests being in a good mood and friendly rather than deeply happy. Compare:
- blid = cheerful/pleasant
- glad = happy
- Opposites: sur (grumpy/sour), sint (angry)
Why is it Heldigvis er sjefen blid and not Heldigvis sjefen er blid?
Norwegian main clauses follow the verb-second (V2) rule. If you put something (like the adverb heldigvis) first, the finite verb (er) must be the second element:
- Correct: Heldigvis (1) er (2) sjefen (3) blid (4).
- Wrong: Heldigvis sjefen er blid.
Where else can I put heldigvis?
- Start of the clause (strong emphasis on the whole statement): Heldigvis er sjefen blid.
- Midfield after subject and verb (very common): Sjefen er heldigvis blid.
- Sentence-final as an afterthought: Sjefen er blid, heldigvis.
Why is there a comma before og?
Because it links two independent main clauses: Hun er blid i dag and heldigvis er sjefen blid også. In Norwegian, you normally put a comma between two independent clauses joined by og when each has its own subject and verb.
Can i dag move to the front?
Yes: I dag er hun blid. Remember V2: when i dag is first, er must be second. Wrong would be: “I dag hun er blid.”
Is i dag one word or two?
Two words: i dag. Similarly: i går (yesterday), i morgen (tomorrow). Writing “idag” is non-standard in modern Bokmål.
Can I say Hun er glad i dag instead of blid?
Yes, but glad is “happy,” stronger than blid (“cheerful/pleasant”). Be careful: glad i means “fond of/likes/loves,” e.g., Hun er glad i deg = “She is fond of you.”
Where should også go, and does placement change meaning?
- Neutral: Sjefen er også blid. (The boss is also cheerful.)
- End-focused/informal: Sjefen er blid også. (…cheerful too/as well.)
- Subject focus: Også sjefen er blid. (The boss too is cheerful.)
- Strong “even”: use Til og med: Til og med sjefen er blid.
What’s the difference between også and og så?
- også = also/too. Example: Hun drikker også kaffe.
- og så = and then/and so. Example: Hun drakk kaffe, og så dro hun.
What’s the difference between og and å?
- og = and. Example: Hun og sjefen.
- å = to (infinitive marker). Example: å være (to be). They can sound similar; don’t mix them in writing.
Why is it sjefen (definite) instead of en sjef?
Sjefen means “the boss,” assumed to be identifiable in context (e.g., the workplace boss). Forms:
- en sjef = a boss
- sjefen = the boss
- sjefer = bosses
- sjefene = the bosses
Can I avoid repeating blid in the second clause?
Yes. Use the prop-word det:
- Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen det også. (= “…and luckily the boss is, too.”)
How do you pronounce these words?
Approximate guide (varies by region):
- Hun: like “hoon” but with a fronted u-sound.
- er: like “air” but short (“ehr”).
- blid: often like “blee” (the d is usually silent); sounds like bli (“become”).
- sjefen: “SHEH-fen” (the sj is a “sh” sound).
- heldigvis: “HEL-di-vees.”
- og: often just “oh” (the g is often silent).
- også: commonly “OKS-aw” (the g+s sound like “ks,” and å is like the vowel in “law,” shorter).
Does blid change form?
Yes, like most adjectives.
- Attributive (before a noun): en blid mann, ei blid kvinne, et blidt barn, blide venner.
- Predicative (after “er/blir”): Mannen er blid, Barnet er blidt, Barna er blide.
Where does ikke go in a sentence like this?
In main clauses, ikke comes after the finite verb:
- Hun er ikke blid i dag.
- With a fronted adverb: Heldigvis er ikke sjefen sur.
- Midfield adverb + ikke: Sjefen er heldigvis ikke sur.
What’s the difference between Hun and henne? And what about ho?
- Hun = she (subject). Example: Hun er blid.
- henne = her (object). Example: Jeg ser henne.
- ho = “she” in many dialects and in Nynorsk; standard Bokmål uses hun.