……
Breakdown of Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen blid også.
være
to be
hun
she
i dag
today
og
and
også
too
sjefen
the boss
blid
cheerful
heldigvis
luckily
AI Language TutorTry it ↗
“What's the best way to learn Norwegian grammar?”
Norwegian grammar becomes intuitive with practice. Focus on understanding the core patterns first — how sentences are structured, how verbs change form, and how words relate to each other. Our course breaks these concepts into small lessons so you can build understanding step by step.
Sign up free — start using our AI language tutor
Start learning NorwegianMaster Norwegian — from Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen blid også to fluency
All course content and exercises are completely free — no paywalls, no trial periods.
- ✓ Infinitely deep — unlimited vocabulary and grammar
- ✓ Fast-paced — build complex sentences from the start
- ✓ Unforgettable — efficient spaced repetition system
- ✓ AI tutor to answer your grammar questions
More from this lesson
Questions & Answers about Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen blid også.
What exactly does blid mean?
Blid means cheerful, good‑natured, pleasant, often “smiley.” It suggests being in a good mood and friendly rather than deeply happy. Compare:
- blid = cheerful/pleasant
- glad = happy
- Opposites: sur (grumpy/sour), sint (angry)
Why is it Heldigvis er sjefen blid and not Heldigvis sjefen er blid?
Norwegian main clauses follow the verb-second (V2) rule. If you put something (like the adverb heldigvis) first, the finite verb (er) must be the second element:
- Correct: Heldigvis (1) er (2) sjefen (3) blid (4).
- Wrong: Heldigvis sjefen er blid.
Where else can I put heldigvis?
- Start of the clause (strong emphasis on the whole statement): Heldigvis er sjefen blid.
- Midfield after subject and verb (very common): Sjefen er heldigvis blid.
- Sentence-final as an afterthought: Sjefen er blid, heldigvis.
Why is there a comma before og?
Because it links two independent main clauses: Hun er blid i dag and heldigvis er sjefen blid også. In Norwegian, you normally put a comma between two independent clauses joined by og when each has its own subject and verb.
Can i dag move to the front?
Yes: I dag er hun blid. Remember V2: when i dag is first, er must be second. Wrong would be: “I dag hun er blid.”
Is i dag one word or two?
Two words: i dag. Similarly: i går (yesterday), i morgen (tomorrow). Writing “idag” is non-standard in modern Bokmål.
Can I say Hun er glad i dag instead of blid?
Yes, but glad is “happy,” stronger than blid (“cheerful/pleasant”). Be careful: glad i means “fond of/likes/loves,” e.g., Hun er glad i deg = “She is fond of you.”
Where should også go, and does placement change meaning?
- Neutral: Sjefen er også blid. (The boss is also cheerful.)
- End-focused/informal: Sjefen er blid også. (…cheerful too/as well.)
- Subject focus: Også sjefen er blid. (The boss too is cheerful.)
- Strong “even”: use Til og med: Til og med sjefen er blid.
What’s the difference between også and og så?
- også = also/too. Example: Hun drikker også kaffe.
- og så = and then/and so. Example: Hun drakk kaffe, og så dro hun.
What’s the difference between og and å?
- og = and. Example: Hun og sjefen.
- å = to (infinitive marker). Example: å være (to be). They can sound similar; don’t mix them in writing.
Why is it sjefen (definite) instead of en sjef?
Sjefen means “the boss,” assumed to be identifiable in context (e.g., the workplace boss). Forms:
- en sjef = a boss
- sjefen = the boss
- sjefer = bosses
- sjefene = the bosses
Can I avoid repeating blid in the second clause?
Yes. Use the prop-word det:
- Hun er blid i dag, og heldigvis er sjefen det også. (= “…and luckily the boss is, too.”)
How do you pronounce these words?
Approximate guide (varies by region):
- Hun: like “hoon” but with a fronted u-sound.
- er: like “air” but short (“ehr”).
- blid: often like “blee” (the d is usually silent); sounds like bli (“become”).
- sjefen: “SHEH-fen” (the sj is a “sh” sound).
- heldigvis: “HEL-di-vees.”
- og: often just “oh” (the g is often silent).
- også: commonly “OKS-aw” (the g+s sound like “ks,” and å is like the vowel in “law,” shorter).
Does blid change form?
Yes, like most adjectives.
- Attributive (before a noun): en blid mann, ei blid kvinne, et blidt barn, blide venner.
- Predicative (after “er/blir”): Mannen er blid, Barnet er blidt, Barna er blide.
Where does ikke go in a sentence like this?
In main clauses, ikke comes after the finite verb:
- Hun er ikke blid i dag.
- With a fronted adverb: Heldigvis er ikke sjefen sur.
- Midfield adverb + ikke: Sjefen er heldigvis ikke sur.
What’s the difference between Hun and henne? And what about ho?
- Hun = she (subject). Example: Hun er blid.
- henne = her (object). Example: Jeg ser henne.
- ho = “she” in many dialects and in Nynorsk; standard Bokmål uses hun.